I dag er en faktura langt fra noe fremmedord, men den kan muligens dateres lenger bak i tid enn det man skulle kunne forestille seg. Vi har kastet oss over historiebøkene og tatt en nærmere titt på fakturaens reise gjennom historien, og spår fakturaens rolle i fremtiden.
Den første fakturaen?
Lenge trodde forskerne at vårt eldste skriftfunn var et dikt. Dette skulle riktignok vise seg å være en kvittering på handelsvarer. Leirtavlen med skrift dateres til å være 5 000 år gammel. Kvitteringen viste seg med andre ord å være fra den tiden hvor menneskeheten begynte med mer omfattende handel. Funn gjort i Hellas tyder også på at grekerne brukte standardiserte oppsett for faktura allerede rundt år 1450 f.kr.
Det er riktignok gjort et funn som anslås å være enda eldre. Forskerne har ikke satt to streker under svaret ennå, men det er mye som tyder på at man har funnet en gjenstand som er ca 20 000 år gammel. Forskerne tror gjenstanden ble brukt til å fastslå prisen på en vare.
Det er med andre ord usikkerhet rundt nøyaktig hvor gammel den aller første fakturaen er. Selv om de lærde strides er en ting sikkert: Behovet for å dokumentere at handel har gått riktig for seg har eksistert lenge.
Vi starter med papirfaktura
Den eldste fakturaen i moderne historie skal ha blitt skrevet på papir i 1504. Den var en forskuddsbetaling for maleriet «The Last Judgment», malt av Hieronymus Bosch, og den ble sendt til den angivelig kjekke King Philip the Handsome.
Fakturaene ble i flere hundre år etter dette fortsatt skrevet for hånd, paradoksalt nok med tanke på at Johann Gutenberg fant opp boktrykkerkunsten på 1400-tallet. Fra den eldste fakturaen i moderne tid skulle det gå ganske nøyaktig 400 år før fakturaen på ny ble revolusjonert.
Faktura som markedskommunikasjon
I 1904 fikk alkoholprodusent Graham Brothers Distillers en glimrende idé: Hvorfor ikke trykke reklame på fakturaene våre? Dette smarte trikset brukes den dag i dag, både på papirfaktura og i elektroniske fakturaløsninger. Bruk av reklame på fakturaer er en fin måte å øke merkevarens synlighet, kjøre effektiv kommunikasjon til kundebasen og øke mersalget gjennom kampanjer.
Vi går digitalt
Selv om det fortsatt er mange som ikke har fått papirløse løsninger for sin fakturering, oppstod denne geniale idéen allerede på 1960-tallet da det aller første EDI-systemet ble laget. Systemet ble laget for å skape en felles kommunikasjonsplattform for virksomheter og deres handelspartnere. På denne måten kunne partene overføre dokumenter som fakturaer og lignende, slik vi kjenner det den dag i dag.
På 60-tallet måtte likevel fakturaen printes ut og sendes, men EDI-systemet reduserte papirbruken og økte effektiviteten betraktelig. Dette har banet vei for de digitale fakturaløsningene vi bruker i dag.
20 år frem i tid, i 1981, ble den aller første datagenererte fakturaen sendt fra Omegas salgsavdeling. Fakturaen gikk til en privatperson som i tillegg var så heldig å eie en egen PC. Dette banet vei for den elektroniske faktureringen, men hvor er vi i dag?
Fakturaen i dag
Det estimeres at det årlig sendes ut rundt 550 milliarder fakturaer på verdensbasis. Dette utgjør ca 70 fakturaer per hode. Med andre ord: Vi ligger ikke på latsiden hva gjelder fakturering.
Her hjemme i Norge har regjeringen nylig utarbeidet en rapport som heter Kartlegging av bruk av elektronisk faktura. Rapporten er utarbeidet for Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet i mai 2020.
I rapporten heter det: Samlet estimerer vi at det årlig sendes og mottas drøyt 473 millioner fakturaer (inkludert purringer) i Norge. Av dette er om lag 386 millioner opprinnelig faktura og om lag 87 millioner purringer. Det knytter seg betydelig usikkerhet til disse størrelsene.
Rapporten estimerer videre at markedsandelen til elektronisk faktura fra 2015–2019 i segmentene B2B/B2G og B2C har økt fra henholdsvis 10 %–42 % og 29 %–56 %. Dette er en positiv utvikling, men det er riktignok ikke mer enn fem år siden så lite som 10 % av alle fakturaer i B2B/B2G-segmentet var elektroniske.
Pilen peker i riktig retning, men hva tror vi om fremtiden?
Spådommer for fremtiden
I Billentis sin 184 sider lange rapport, The e-invoicing journey 2019–2025, meldes det om interessante funn. Billentis estimerer blant annet at det globale markedet for elektroniske fakturaløsninger er på 4,3 milliarder euro 2019, og at dette vil vokse til 18 milliarder euro i 2025. Ser vi dette i lys av regjeringens rapport fra mai 2020, bekrefter dette også at etterspørselen etter digitale fakturaløsninger bare vil skyte i været.
Dette henger sammen med hvordan vi som forbrukere får stadig mer digitale liv. Som en følge av dette forventer vi også at vi skal ha digitale og enkle løsninger for betaling. For en økonomiavdeling betyr dette at det må en digital transformasjon til for å møte forbrukerens preferanser i fremtiden.
Vi spår derfor at din økonomiavdeling vil være helt avhengig av å digitalisere for å henge med på utviklingen i markedet og ikke bli slått av de konkurrentene som har fått øynene opp for dette.
